Islandshesten stammer fra tidlig vikingtid og er en av de eldste i verden. Over flere tusen år har rasen utviklet seg til å bli svært hardfør og kan klare seg i kaldt klima. De fleste raseregistre tillater alle farger. Rasen viser et stort antall fargevariasjoner, deriblant brun, fuks, sandfarget, blakk, skimmel, palomino, sort og tofarget i hvitt/svart og hvitt/brunt.

Islandshesten måler vanligvis mellom 120 og 150 cm i mankehøyde, men kan bli høyere. Av gemytt er de fleste rolige og følsomme, og lette å håndtere. Raseeksemplarer kan oppnå særdeles høy alder, og kan ofte ris i en alder av oppmot 30 år.

Noe av det islandshesten er mest kjent for, er gangartene. Den har som alle andre hester skritt, trav og galopp, men i tillegg tølt og pass.Tølt er en firetaktig gangart, og pass er en totaktig gangart. I tølt veksler hesten mellom venstre bakbein, venstre forbein, høyre bakbein, høyre forbein, og er derfor en veldig behagelig gangart å ri. I pass beveger hesten høyre forbein og høyre bakbein parallelt, og venstre forbein og venstre bakbein parallelt. Pass blir mest brukt til konkurranse, og da over strekninger mellom 100 og 250 meter.

Islandshesten brukes til ridning og kjøring, samt til konkurranser innen gangartsridning og passløp (pass er den raskeste gangarten). I tillegg er den en ypperlig turhest for ridning i naturen. I konkurransesammenheng skal rytteren vise frem hestens gangarter. Hesten har enten fem eller fire gangarter. En skal vise frem det beste i hesten, og få bedømmelse ut i fra det som blir vist. Det dømmes ut i fra, takt, tempo, form, med mer. En rir rundt på en ovalbane, der dommerne sitter i midten. Det er en karakterskala fra 0 til 10, der 10 er beste karakter. I Norge er det et aktivt miljø, der det om sommeren arrangeres mange stevner. Hvert pr arrangeres det norgesmesterskap, og annethvert år VM og nordisk mesterskap.