Islandshesten har enten fire eller fem gangarter, skritt, trav, tølt, galopp og noen hester har i tillegg flyvende pass. Ikke alle islandshester har tilstrekkelig med pass for at det er verdt å trene frem. Man kategoriserer islandshesten i firegjengere (skritt, trav, tølt og galopp) og femgjengere (pluss flyvende pass). Det finnes også noen tregjengere som ikke har noen naturlig tølt, men som regel kan denne trenes fram.

Tølt er en gangart som bare noen få hesteraser behersker, hvorav islandshesten nok er den mest kjente. Rørelsesmomentet er en type for rask skritt, men i stedet for å ha tre ben i bakken og et ben løftet har hesten i tølt et ben på bakken, og tre ben løftet. I og med at tølten ikke inneholder noe svevemomentblir dette veldig komfortabelt for rytteren. Tølten er en firtaktig gangart med forflytninh venstre vak – venstre fram – høyre bak – høyre fram osv.

I flyvende pass setter hesten samme sides benpar ned nesten eksakt samtidig med et svevemoment før den setter ned den andre sidens benpar. Flyvende pass går utrolig fort, og her kan de raskeste hestene nå en hastighet på 50 km/t. Det er veldig anstrengende for hesten, så det er derfor anbefalt at man legger pass på rette strekninger. Om hesten går pass uten svevemomentet kalles det grisepass, eller en ekstremt passaktig tølt. Grisepass er ikke ønskelig.

På konkurransebanen vil man at hesten skal ha god takt, riktig angitt tempo, god aksjon, bra samling og form. Å se en velutdannet islandshest i hurtig tølt på konnkurranse kan være en imponerende opplevelse også for de som ikke er spesielt innsatte i sporten. Passløp er en gren som er spesielt fartsfylt, og veldig spennende for både rytterne og publikum. Det første veddeløpet med islandshest ble arrangert så tidlig som 1874.

På Island heter gangartene fet (skritt), brokk (trav), stökk (galopp), skeid (pass) og tølt, som det også heter i Norge.